[aesop_image img=”https://www.kristiansundfjellklubb.no/wp-content/uploads/2018/06/DSC03221.jpg” panorama=”off” align=”center” lightbox=”on” captionposition=”left” overlay_content=”

KALYMNOS

” revealfx=”off” overlay_revealfx=”off”]

Det er tidlig sommer året 2018. Kristiansund bader i sol. Likefullt velger et voksent knippe huleboerne å pakke klatreskoa og flykte mot Kalymnos sine lim- og vulkanstekte vegger. Hvorfor?

Det ble en uke tettpakket med klatring, latter, gode venner og ikke minst friskpresset appelsinjuice. Ja, og trolig noe mer. Men essensen fra Kristiansund Fjellklubb; kameratskap og felles glede over å leke seg vertikalt i godt selskap - det betyr mye.

Utover å drikke appelsinjuice og kjøre tohjulig langs kronglete veier ble det også klatret en masse. Nå har vel Ingar Hannasvik rekorden fra 2017, men det skal ikke forundre oss om at Old-boys teamet stakk av med flest bestigninger også dette året. Men resten av oss fortvilte ei, «ungdommen» klatra også, selv i mer moderate mengder.

«Vi har persa» ble en gjenganger. Vel, i hvert fall for en god del av oss. Men klatringen handler om så mye mer enn persing, det handler også om de fine linjene, de morsomme flytta og å gape over mer enn en håndterer.

Grande Grotta fikk besøk, det gjorde også begynnelsen (Arhee betyr vist begynnelse på gresk), og Eros (Ramazotti) fikk man kjent på. Nydelig solnedgang fikk man smake på Panorama mens Beachen og Delfinene lekte seg. Notene fikk kjørt seg og vi var glade i Blekkspruten!

Carpe Diem! Jeg tror nok vi har klatre-DNA i blodet. Men Ingarstrand er en uomtvistelig vinner!

Vi takker de vakre greske klipper for denne gang, og vi kommer tilbake. Ivar fortalte oss nemlig at så skal skje, og vi betviler ei hans ord.

-  Bjørnar på vegne av Kalymnos teamet.

[aesop_gallery id=”1168″ revealfx=”off” overlay_revealfx=”off”]